På grunn av topografien så Raudsand dårlig egnet til lagring av avfall i berghaller. De bratte dalsidene skaper et høyt grunnvannstrykk (hydrostatisk trykk), og dette vil presse grunnvannet ut i fjorden. NGU har vurdert fjellkvaliteten ut fra vanlige ingeniørgeologiske vurderinger for fjellanlegg som tunneler, gruver eller liknende, men kravene til permanent deponi for farlig avfall må være betydelig strengere.

Det er beklagelig at miljømyndighetene ikke har satt klare kvantitative krav til mengden grunnvann som kan komme i kontakt med avfall som er lagret. Rapporten fra NGU (2017.24), inneholder heller ikke kriterier som må oppfylles for at farlig avfall kan lagres i kontakt med grunnvann. Relative begreper som «godt fjell» i rapporten fra NGU blir derfor meningsløse i denne sammenhengen.

Det er viktig å ha en grunnleggende forståelse av problemet. Farlig avfall er i all hovedsak ufarlig hvis det ikke kommer i kontakt med vann. Derfor må en ikke blande grunnvann med avfallet.

I det foreslåtte anlegget på Raudsand er lageret lagt under havnivået og vann kommer i kontakt med avfallet når en slutter å pumpe vann ut av fjellhallene. NGUs rapport viser at det er sprekkedannelser også mot dypet. Det er sannsynlig at sprekkene vil bli flere og større på grunn av de nye fjellhallene. Vi ser stadig eksempler på at gamle fjellrom kollapser mange år etter at fjellrommet ble laget. Dette har også hendt i Raudsand.  NGUs rapport 2017.024 beskriver bare situasjonen før hallene bygges.

Det er ikke foretatt noen modellering av bergtrykk og oppsprekking når hallene står ferdig. Erfaringene fra den gamle gruva viser at det foregår bevegelser fjellet lenge etter at fjellrommet er utsprengt. I tillegg til deformasjonen av fjellet rundt hallene så er vi i et område med jordskjelv, som ytterligere kan øke oppsprekkingen og derved vanngjennomgangen i fjellet rundt hallene. 

Bergmesteren Raudsand har ikke modellert vanngjennomgangen i fjellhallene, og dette er en vesentlig mangel i søknaden om deponering av farlig avfall i Raudsand. Selv med en begrenset oppsprekking vil det hydrostatiske trykket vil føre vann som har vært i kontakt med avfallet ut i fjorden gjennom sprekkene. Erfaringer fra Sverige og Finland viser at det er umulig å unngå sprekker i fjell og at det er nødvendig å lagre av fallet i bentonitt for å unngå å forurense grunnvannet.

Raudsand har kommet inn i en forurensningsspiral, hvor eksisterende forsøpling blir brukt som argument for dispensasjoner til å lagre mer søppel. Det er ikke nok å vurdere enkelte søknader når det totale forurensningstrykket blir for stort. Denne spiralen må brytes.

På grunn av topografien er Raudsand  ikke et egnet sted for lagring av farlig av fall.