Bosted kan avgjøre behandling av brystkreft

MERK: Dennne saken har blitt endret etter korrigeringer fra Haugesund sykehus.

– Det er ekkelt å tenke på at jeg kanskje ikke ville beholdt brystet om jeg hadde blitt operert et annet sted, sier Tove Lampe Barosen.

Hun fikk kreft våren 2016, og ble senere operert på UNN i Tromsø.

At hun bodde i nord da hun ble kreftoperert, kan ha hatt mye å si. På UNN får nemlig hele 73 prosent av pasientene beholde brystene, ifølge en ny studie.

Studien, som har gjennomgått kirurgisk behandling av brystkreft i Norge fra 2003 til 2018, viser imidlertid at alle ikke er like heldige som Barosen.

Det er nemlig store forskjeller på hvor du har adresse.

– Det skal jo ikke ha noe å si om jeg bor her i Alta eller i Oslo. Kreftpasienter bør få den samme behandlingen uansett hvor du holder til, sier hun.

Forskning.no skrev om studien først.

Best i øst, verst i vest

Den tidligere kreftpasienten får støtte av seksjonsoverlege Helle Kristine Skjerven. Hun er bryst- og endokrinkirurg i Vestre Viken og sykehuset Vestfold, og en av forfatterne bak studien.

Best i landet er sykehuset i Vestfold, der får hele 85 prosent av alle brystkreftopererte kvinner beholde brystet.

Nederst finner vi Radiumhospitalet med 39 prosent og Haugesund med 41 prosent.

Hvor mange som blir utredet og behandlet har mye å si for de store nasjonale forskjellene. Jo flere operasjoner, jo mer kompetanse har kirurgene ved sykehuset.

– Men det kan ikke bare forklares ut fra antall operasjoner, sier Skjerven.

Hvor i sykdomsforløpet pasienten er ved diagnose påvirker også statistikken. I mange tilfeller er det nemlig riktig å fjerne hele brystet.

Derfor finner vi Radiumhospitalet på sisteplass i oversikten. De behandler mer avanserte krefttilfeller enn de mindre sykehusene.

Haugesund sykehus har kun pasienter som har oppdaget kreften selv, og ikke såkalte screeningpasienter. Det har alle de andre sykehusene.

– Men det er fortsatt ikke bra nok, mener kirurg Skjerven.

Tallene for 2020 har imidlertid blitt bedre. Fra 1. januar i år startet Haugesund med screening av pasienter, og stadig flere kvinner med kreft får hjelp tidlig i sykdomsforløpet. Foreløpige tall for 2020 viser en andel av brystbevarende på 70 prosent.

Se oversikt over sykehusene nederst i saken.

Stadig bedring

I tillegg til at det screenes flere og flere pasienter, er gledelig nyheten at ny kunnskap og nye kirurgiske teknikker har gjort at langt flere nå får beholde kroppen sin slik den var før kreften.

I 2003 var det 49 prosent av pasientene som fikk brystbevarende operasjon, mens i 2018 var tallet oppe på 70 prosent.

– Det er en markant endring som vi er godt fornøyd med, sier seksjonsoverlegen.

Føler seg som en kvinne

For Tove Lampe Barosen ble det en lykkelig slutt. Både livet og brystet ble reddet.

– Jeg hadde følt meg mindre kvinnelig hvis jeg ikke hadde hatt pupper, sier Barosen.

Tanken på at ikke alle får samme behandling som henne, gjør 62-åringen lei seg.

– Det er tøft å ha kreft, og jeg kan ikke se for meg hvor tøft det er å måtte miste brystet i tillegg.

Se video av Tove under tabellen.

• Les også: Fikk dødsdom i Norge, men ble kreftfri i USA.
• Les også: Monja fikk brystkreft som 33-åring.